Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å være en lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Her er gammelt og nytt om hverandre, det er ingen sammenheng mellom publiseringsdato og når tekstene er skrevet. Noe av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

fredag 17. april 2015

Et par tanker om nasjonalisme og verdensånd

Sak og aktualiteter

Noen ganger blir vi minnet om at skepsis ovenfor andre kulturer er ikke noe særegent vestlig fenomen, enn si særnorsk. Beslektede tanker og holdninger er ganske typiske i tiden, stort sett over hele verden.

Hvis vi ser på vår relativt nære historie, finner vi at samtidig som den såkalte radikaliseringen av islam først gjorde seg gjeldende i enkelte nordafrikanske land, kom bunadsbruk og generell nasjonalromantikk på mote igjen i Norge. Dette var på åttitallet en gang. ”Selvstyre” var plutselig på agendaen for folkegrupper og kulturer i flere verdensdeler. Land gikk i oppløsning, gamle stater gjenoppstod og verdenskartet forandret seg fra måned til måned.

På denne tiden var det også at globaliseringen i verdensøkonomien for alvor hadde fått vind i seilene. Den kalde krigen var slutt, og Vesten hadde utropt seg som vinnere. Et stadig gjentatt mantra den gangen var "markedsøkonomi og demokrati", som om de to elementene skulle være uløselig knyttet sammen. Derfor kan man fort komme til å tenke at samling om tradisjonelle verdier også kunne være en motreaksjon mot dette fenomenet.

Når mennesker marsjerer i flokk, likegyldig i hvilken retning, blir det alltid liggende igjen noen nedtrampede individer. I skyggene fra storpolitikken står enkeltmennesker med sine skjebner. De fleste er engstelige for seg og sitt, og selvfølgelig vil de verne om det. Naturlig nok må det bli ganske individuelle oppfatninger av hva som oppleves som mest skremmende. Det kjente eller det ukjente.

Uansett hvilken side vi står på i slike spørsmål i dag, er det ett forhold vi ofte har lett for å glemme. En gang skal også vi bli dømt! I framtiden skal mennesker sitte med sine facitsvar og vurdere nettopp våre holdninger, vår gjøren og laden i dag.

Hvem vil komme til å bære ansvaret for de konflikter og kriger som ennå ikke har brutt ut?

Skjenselsgjerninger kan og bør vi alltid fordømme. Noe annet er mennesket med sine tanker. De skader sjelden om man øver seg litt på å lytte. Det kan til og med hjelpe på forståelsen av egne motiver.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar