Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å være en lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Her er gammelt og nytt om hverandre, det er ingen sammenheng mellom publiseringsdato og når tekstene er skrevet. Noe av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

fredag 17. januar 2014

Landstrykeren


Det fortelles om Kain og Abel at de levde i Eden og var brødre.  Kain dyrket jorden og var bofast, men Abel var gjeter og for vidt omkring.  Gud Herren så i nåde til Abel og hans offer, og tok i mot det.  Da ble Kains sinn formørket.  Han slo sin bror i hjel, og derfor ble han fordrevet til landet Nod.  Der kunne han friste å fri seg fra sin skyld.

Til alle tider, på ny og på ny har Kain gått løs på sin bror, nomaden og vandreren.   Med den forsmåddes bebreidelser tar han sin hevn over dette han ikke fatter, det han ikke får ta del i.  Derfor frykter også Abel for hvert et møte med Kain, og viker unna.  Likevel kan ingen nid eller overferd ta gleden fra ham; nei ikke helt. Han fortsetter sin vandring så allikevel, for nettopp slik kjenner han seg som omsluttet av en god vilje. Alt han ser er hans rettmessige eiendom, og hver skapning er hans fortrolige.  Han sanser skjønnheten i et enkelt sandkorn så vel som himmelrommets velde.  Alt som eksisterer er for ham et underverk, lykksalig hinsides det som skal fattes.  Denne fryd og alle sine tanker kan han dele med sine venner, stjernene.  Og hva venter ham rundt neste sving, om ikke Gud Herrens villige smil? 


For Abel har aldri blitt drevet fra sitt hjem på Jorden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar