Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å være en lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Her er gammelt og nytt om hverandre, det er ingen sammenheng mellom publiseringsdato og når tekstene er skrevet. Noe av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

fredag 17. januar 2014

Landstrykeren


Det fortelles om Kain og Abel at de levde i Eden og var brødre. Kain dyrket jorden og var bofast, men Abel var gjeter og for vidt omkring. Gud Herren så i nåde til Abel og hans offer, og tok i mot det. Da ble Kains sinn formørket, og han slo sin bror i hjel. Slik ble han fordrevet til landet Nod, der han kunne søke å fri seg fra sin skyld.

Ennå i dag går Kain løs på sin bror, nomaden og vandreren. På ny og på ny, med den forsmåddes bebreidelser tar han sin hevn over dette han ikke fatter, noe han ikke får ta del i. Derfor frykter Abel for hvert et møte med Kain, og viker unna. Likevel kan ingen nid eller overferd ta gleden fra ham, ikke helt. Han fortsetter sin vandring så allikevel, for slik er det han kjenner seg som omsluttet av en god vilje. Alt han ser er hans eget, og hver skapning  hans fortrolige. Han sanser storheten i et enkelt sandkorn så vel som i himmelrommets velde. Alt som eksisterer er for ham et underverk, lykksalig hinsides det som skal fattes. Og hva venter ham rundt neste sving, om ikke Gud Herrens villige smil?


For Abel har aldri blitt drevet fra sitt hjem på Jorden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar