Ute i jungelen lå det en liten by langt oppe ved den store floden. Menneskene der levde i jevn velstand, for de fikk vilt fra skogene, fisk fra elven, og både monsunen og solskinnet fikk risen til å vokse villig på markene deres. Mye av dette ble solgt på byens torg, der alle lett kunne få tak i det de trengte.
I sitt daglige liv og virke var byens beboere som folk flest, de vekslet mellom kiv og fred, de ga i lyset og tok i mørket, håpet det beste og trodde gjerne det verste.
En dag kom en stor tiger glidende inn fra jungelen. En av byens torghandlere fikk øye på den, og ropte advarende til de andre som stod ved sine boder. Tigeren nærmet seg sakte, og alle kunne se at den hadde et illevarslende glimt i de grønne øyne sine. Etter en stund snudde den likevel, og forsvant like stille som den hadde kommet.
Noen dager senere skjedde en stor ulykke i den vesle byen. Tigeren kom tilbake, og den drepte noen barn som lekte nede ved elven.
Alle sørget over det forferdelige som hadde skjedd. De sendte sine beste jegere etter den slue morderen, men aldri kom de nær nok til å få tatt livet av den.
Menneskene ble stadig sintere for tragedien som hadde rammet dem. Så en dag kom en mann til å huske at tigeren hadde kommet like i nærheten av torghandlerne. Han tenkte seg om lenge. ”Det så ut til å herske slik forståelse og enighet mellom dem og tigeren”, sa han til naboen sin. Naboen mente at dette var en viktig opplysning, og han gjentok det til alle han møtte. Og slik gikk det til, at etter en stund gikk alle rundt og sa: ”Torghandlerne står i ledtog med tigeren”
Nå var det en gammel papegøye som holdt til i skogene der, men av og til fløy den over byen. Slike fugler er sky vesener som helst holder god avstand til mennesker. Likevel hørte den alt som ble sagt, og slik lærte den å gjenta enkelte ord og setninger.
En dag da jegerne på ny var ute i jungelen, fikk de øye på papegøyen som satt høyt oppe i et tre. De ble stående og betrakte dens skjønnhet, da de plutselig hørte at den sa: ”Torghandlerne står i ledtog med tigeren.”
Dermed falt de på kne for fuglen som på en slik guddommelig måte hadde åpenbart sannheten for dem. Da de kom hjem, fortalte de med en gang om mirakelet de hadde vært vitne til. Alle i byen ble glade, for nå hadde de fått et ugjendrivelig bevis for at de hadde hatt rett i sine antakelser.
Torghandlerne ble både slått og sparket, og alle som en ble de jaget fra byen for godt.
Smått om senn fortsatte tilværelsen nesten som før der oppe ved floden. Forskjellen var at det hadde blitt mye vanskeligere å skaffe seg det de trengte, og mange var både slitne og sultne når de gikk til sengs om kvelden. Likevel var alle enige om at dette måtte de tåle, ja for heretter kunne de jo kjenne seg trygge for de forferdelige torghandlerne og deres treske komplotter.
Og der ute i jungelen gled tigeren fram på sine myke poter.
En dag kom en stor tiger glidende inn fra jungelen. En av byens torghandlere fikk øye på den, og ropte advarende til de andre som stod ved sine boder. Tigeren nærmet seg sakte, og alle kunne se at den hadde et illevarslende glimt i de grønne øyne sine. Etter en stund snudde den likevel, og forsvant like stille som den hadde kommet.
Noen dager senere skjedde en stor ulykke i den vesle byen. Tigeren kom tilbake, og den drepte noen barn som lekte nede ved elven.
Alle sørget over det forferdelige som hadde skjedd. De sendte sine beste jegere etter den slue morderen, men aldri kom de nær nok til å få tatt livet av den.
Menneskene ble stadig sintere for tragedien som hadde rammet dem. Så en dag kom en mann til å huske at tigeren hadde kommet like i nærheten av torghandlerne. Han tenkte seg om lenge. ”Det så ut til å herske slik forståelse og enighet mellom dem og tigeren”, sa han til naboen sin. Naboen mente at dette var en viktig opplysning, og han gjentok det til alle han møtte. Og slik gikk det til, at etter en stund gikk alle rundt og sa: ”Torghandlerne står i ledtog med tigeren”
Nå var det en gammel papegøye som holdt til i skogene der, men av og til fløy den over byen. Slike fugler er sky vesener som helst holder god avstand til mennesker. Likevel hørte den alt som ble sagt, og slik lærte den å gjenta enkelte ord og setninger.
En dag da jegerne på ny var ute i jungelen, fikk de øye på papegøyen som satt høyt oppe i et tre. De ble stående og betrakte dens skjønnhet, da de plutselig hørte at den sa: ”Torghandlerne står i ledtog med tigeren.”
Dermed falt de på kne for fuglen som på en slik guddommelig måte hadde åpenbart sannheten for dem. Da de kom hjem, fortalte de med en gang om mirakelet de hadde vært vitne til. Alle i byen ble glade, for nå hadde de fått et ugjendrivelig bevis for at de hadde hatt rett i sine antakelser.
Torghandlerne ble både slått og sparket, og alle som en ble de jaget fra byen for godt.
Smått om senn fortsatte tilværelsen nesten som før der oppe ved floden. Forskjellen var at det hadde blitt mye vanskeligere å skaffe seg det de trengte, og mange var både slitne og sultne når de gikk til sengs om kvelden. Likevel var alle enige om at dette måtte de tåle, ja for heretter kunne de jo kjenne seg trygge for de forferdelige torghandlerne og deres treske komplotter.
Og der ute i jungelen gled tigeren fram på sine myke poter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar