(Dikt / Lyrikk)
På Jorden gikk vi stolt, vi drømte
om byen fylt av liv og ånd,
for himmeltegn og stjerner dømte
all makten til vår egen hånd.
Lik Marduk, sa vi, vil vi være,
da blir vi kun vår egen norm.
Vår skapermakt blir oss til ære,
vi seirer i en himmelstorm.
Og ordet, sa vi, er vårt eget,
vår tanke fri fra vegg og laft.
Et tårn skal speile himmelsteget
lik Ishtars fryd for lenders kraft.
Mor Eufrats livsblod, dynn og leire,
ga mørtel til en mektig mur.
Hver sfære ville vi beseire
med slaver, tatt fra Kish og Ur.
Vi mente det var vi som skapte
materie, tanke, ord og bud.
Vår dårskap seiret, og vi tapte,
vi skjendet selv vårt stolte skrud.
Der lå vårt tårn som stein i stabel,
og ingen kunne noe si,
for byen vår het kanskje Babel,
og himmelen var poesi.
På Jorden gikk vi stolt, vi drømte
om byen fylt av liv og ånd,
for himmeltegn og stjerner dømte
all makten til vår egen hånd.
Lik Marduk, sa vi, vil vi være,
da blir vi kun vår egen norm.
Vår skapermakt blir oss til ære,
vi seirer i en himmelstorm.
Og ordet, sa vi, er vårt eget,
vår tanke fri fra vegg og laft.
Et tårn skal speile himmelsteget
lik Ishtars fryd for lenders kraft.
Mor Eufrats livsblod, dynn og leire,
ga mørtel til en mektig mur.
Hver sfære ville vi beseire
med slaver, tatt fra Kish og Ur.
Vi mente det var vi som skapte
materie, tanke, ord og bud.
Vår dårskap seiret, og vi tapte,
vi skjendet selv vårt stolte skrud.
Der lå vårt tårn som stein i stabel,
og ingen kunne noe si,
for byen vår het kanskje Babel,
og himmelen var poesi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar