Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å være en lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Her er gammelt og nytt om hverandre, det er ingen sammenheng mellom publiseringsdato og når tekstene er skrevet. Noe av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

mandag 28. mars 2016

Vårvise

Med april mot kinnet og minner i bringen,
få vandre langs veier en kjenner fra før.
Når sønnavind hvisker så varlig omkring en,
og puster til aske og halvslokte glør.


Når solskiva seirer mot snøslaps og tele,
og jordskorpa eimer av hestehov-ti’,
når vårbekken suller, så glad som ei fele,
om liv lagt i lenker som sliter seg fri.

Når linerla lander på marker hun minnes,
og tripper på tå over vasstrukken jord.

Der snapper hun til seg den føda som finnes,
og kvitrer til takk for slik nydekket bord.

I granskogen låter, fra høyeste toppen,
ei tone så várt og forunderlig rent,

for svarttrosten kjenner så salig i kroppen;
å leve er storveis, og aldri for sent.


(Dikt / lyrikk)

1 kommentar:

  1. Dette var bra! Jeg elsker lyrikk i bundet form. Jeg lånte versene dine til ei lita vise. Vi får se om det blir noe av.

    SvarSlett