Velkommen til å kikke rundt i Skaldskapet! Nettstedet her er ment å bli lagringsplass og referanseplattform for tekster innen ulike sjangere. Det vil bli presentert både alvor og skjemt, alt fra bønn til bannskap, noe lavmælt og fredsommelig, men også et og annet tennerskjærende og kanskje provoserende. Mye av det er representativt for tanker jeg har ennå i dag, annet kan være idéer jeg har vendt meg noe bort fra. Slik håper jeg å få til en vidtfavnende samling av skriveriene mine, der både lys og skygge hører med.

tirsdag 14. januar 2014

Fornuftens røst

(Noveller / fortellinger)

Gamlemor går av bussen og stavrer seg opp til huset. Vel framme på trammen roter hun fram en nøkkel, men om litt finner hun ut at gangdøra ikke er låst likevel. Hun skotter bort mot garasjen, men den står tom.

- Er du hjemme, gubbe? hoier hun i det hun går inn.

Det mumler noe inne fra kjøkkenet. Så kommer han ut i gangen, og gir en hånd med yttertøy og handleposer. Hun tar til å forhøre seg.

- Jeg ser ikke noe til bilen, hva har du gjort med den da? Ja, du nevnte visst at du skulle tel byen i dag, måtte den på verksted?

Hun venter ikke på svar, men hinker inn på kjøkkenet og tar til å pusle med kaffetrakteren.

 - Du har ikke omsider tatt til vettet da, og kvittet deg med hele doningen – slik jeg har sagt til deg flerfoldige ganger.

- Ja, jo … han drar litt på det.

 Da ser hun på ham, mest som hun ikke kan tro helt på det hun hører.

 - Ja, om du nå har tatt konsekvensen av fakta, om ulykker og gamle folk bak rattet! Å, jeg har da vist deg statistikk mer enn en gang …

 Han virrer med hodet og kommer ikke helt i gang med det han skal si. Hun fortsetter med sitt:

 - … så har du kanskje endelig skjønt det da, at vi rett og slett ikke trenger å ha bil lenger. Her går det buss hver time, og vi har da råd til en drosjetur en gang i mellom, skulle jeg mene. Ja, og så tenk på miljøet da, med forurensing og klima og alt svineri vi får i hodet … av denne hersens bilkjøringa!

Hun stopper litt og tenker seg om.

 - Men at du faktisk har gitt slipp på bilen, gubben min … ja, da skal du virkelig få ros og en klem attpå. Nå henter jeg like godt opp en kakebit fra fryseren til tining i mikro’n, og så skal vi kose oss med kaffen og ta en god hvil etterpå.

Han har ennå ikke sagt noe, og nå slenger han på seg en jakke og rusler ut. Der tar han seg en sving bortom garasjen.

- Nå har jeg da sannelig fått godord for å være fornuftig en gang, jeg også, tenker han og flirer litt for seg selv.Så går han lengst inn til veggen, retter ut handa og stryker forsiktig over styret på Harley’en som han har byttet til seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar